Når du ikke bestemmer selv

Det er mange ting man kan kontrollere ved hjelp av god viljestyrke og et brennende ønske. Man kan begynne å trene og spise sunt, man kan lese dag og natt og oppnå toppkarakterer. På mange arenaer handler det om å være sterk dersom du skal gjøre det bra og hjelpe deg selv. 

På noen områder handler det ikke om styrke i det hele tatt.

 

For noen ukers tid siden leste jeg i kommentarfeltet til Fotballfrue, litt uvisst hvorfor. Kom over dette spørsmålet med svar, og det kjentes som et slag i magen. Ikke bare fordi en av landets største bloggere har en slik holdning til depresjon - men fordi det går opp for meg at hun sannsynligvis ikke er alene om dette synspunktet.

Depresjon er en stemningslidelse som kan ha utallige årsaker. Depresjon påvirker og blir påvirket av nevrotransmittere dypt inne i hjernen, blant annet dopamin og seratonin(hvorfor tror du SSRI, som påvirker seratoninnivået, har vist seg effektiv i mange tilfeller?). Depresjon kan påvirkes av størrelsen på hippocampus(som regulerer følelser og prosesserer minner) og genmaterialet ditt så vel som av ytre faktorer, og det er en tilstand som rammer utallige mennesker i dag. Depresjon kan ikke sammenlignes med en røykavhengighet du ikke er sterk nok til å kvitte deg med. Depresjon er ikke noe man lar seg selv synke inn i, det har millioner av årsaker og det tar liv. Depresjon har ingenting på denne jord å gjøre med mangel på personlig styrke. 



Jeg har forståelse for at ikke alle har kontroll på belønningssystemet i hjernen og det limbiske system. Man kan ikke forvente at mannen i gata skal forbinde depresjon med en ubalanse i kroppens nevrotransmittersystem. Ei heller er dette alt depresjon handler om. Det jeg mener man kan forvente, er at mennesker som tydeligvis ikke har personlig erfaring med depresjon, som åpenbart ikke har kjent det på kroppen, uttaler seg på en så hårreisende måte om emnet.

Nå har depresjon aldri vært noe jeg har slitt primært med - det var spiseforstyrrelsen som skapte det uendelige kaoset i hodet, og som gjorde meg mer eller mindre deprimert. Spiseforstyrrelsen tok dermed også med seg depresjonen i grava. Jeg sier derfor ikke at jeg er noen ekspert på temaet selv, men er det en ting jeg har oppfattet i løpet av all puggingen av stemningslidelser i høst, så er det at det virkelig ikke handler om styrke.


Becks kognitive triangel - depresjonens briller å se verden gjennom.

Det handler ikke om å prøve å leve for seg selv når man ikke synes man fortjener å leve. Det handler ikke om å prøve å leve for familien din når du virkelig, uten skygge av tvil, tror de hadde hatt det bedre uten deg. Å be en deprimert person om å se de positive tingene i livet - det er som å be en blind person om å...bare se. Det finnes ingen enkle årsak-virkning-relasjon for hvorfor noen mennesker blir psykisk syke, og hvorfor noen forblir friske på tross av mange vonde hendelser. Om du, kjære Fotballfrue, på tross av mange vonde hendelser aldri har vært deprimert, vil jeg anbefale deg å lese litt om recilienceforskningen, og heller bygge forklaringene dine på noe av dette.

Depresjon er kjennetegnet av ekstrem følelse av håpløshet, hjelpeløshet, lavt selvbilde og konstant massiv skyldfølelse. Det preges av konsentrasjonsvansker, søvnforstyrrelser, selvmordstanker og nedsatt appetitt. I de sykeste tilfellene kan det skape psykose - det finnes mennesker som har ment å kjenne lukten av sitt eget råtne kjøtt fordi de "var råtne fra innsiden og ut". Jeg vet ikke med deg, men jeg ville ikke bedt dem om å se det fra den lyse siden...

Så hva skyldes egentlig depresjon? Vel, i mange tilfeller kan det handle om tap og konflikter, personlige nederlag, overgrep og andre vonde hendelser. Dette er ting som mange mennesker dessverre opplever i løpet av livet, og er ikke ene og alene skyldig i en depresjon. Mangelfulle strategier for følelsesregulering, eller et voldsomt sinne rettet mot seg selv kan være personlige egenskaper som spiller inn. Mange opplever ting eller blir oppdratt på en måte som skaper et bilde av hendelser som ukontrollerbare og farlige - et fenomen kalt lært hjelpesløshet. På toppen av det hele er det gjort mye forskning på arvbarhet, og det pekes på en skummel arvelighet for stemningslidelser generelt, da særlig bipolare lidelser. 

Etter å ha lest mye biologisk psykologi i høst har jeg begynt å se på hjernen som utrolig skjør. Det er så mange deler, så mange mekanismer, så mange strukturer, hormoner og funksjoner som skal klaffe. Noen ganger går det galt, det sier seg selv. Noen ganger går alt galt, og det er ikke noe du kan forhindre ved å tenke at du "bare må være sterk". 


Nei. Neineinei. Jeg merker jeg blir skikkelig lei meg innvendig når jeg tenker på hvordan et utsatt eller allerede deprimert menneske ville tolke et slikt utsagn. Antar at jeg kunne skrevet en bok om temaet, men skal prøve å komme til poenget. Jeg sier ikke at depresjon er umulig å bli kvitt, for det er alltid håp. Jeg sier bare at for mange kan det være helt, fullstendig umulig å se det håpet. Kanskje hjelper det for enkelte å tenke i de baner som Fotballfruen snakker om, men da er du sannsynligvis ikke spesielt sårbar for å utvikle en depresjon i utgangspunktet. Det jeg vil frem til, er vel at vi er komplekse individer. Vi har utrolig ulike forutsetninger. Den sammensetningen av årsaker som fører frem til en psykisk sykdom, må behandles og omtales med respekt.

Det eneste jeg ber om, er litt ydmykhet når man snakker om ting man ikke helt forstår seg på. Det er farlig å fremstille sine erfaringer og mestringsstrategier som fakta.


Jeg kommer forresten ikke til å spørre hva dere mener om dette, men dere må gjerne fortelle meg hvor enig dere er med meg, altså! Opprettet forresten en ny kategori, "psykisk" - hva tenker dere om det?


  24 kommentarer på "Når du ikke bestemmer selv"

Postet av: murthe
åh, så kjempebra innlegg, Ingvild!! Utrolig bra!! :) Og jeg er i tillegg veldig enig med deg, hun vet tydeligvis ikke så veldig mye... Men tror hun i tillegg er redd for å skrive for mye om seg selv på internett fordi hun har en sånn kjent blogg og kommer mye i media osv... Men uansett, stupid!!!

<3
25.01.2012, 23:26
Postet av: Marie J
Ingvild da, ikke alle bloggere har studert psykologi! Og kanskje fotballfrue ikke har opplevd depresjon, hvorfor skal hun ikke få lov til å kommentere det hun vil på sin egen blogg? :P (hvis man skal gå rundt å være redd for å skrive/ si ting som sårer andre vil verden bli et slitsomt sted). Leser forresten Veronika vil Dø, nå, og den er veldig bra! PS, i love u <3
25.01.2012, 23:34
Postet av: Marie J
merker jeg er litt uening med marthe, men men, uenighet er bra! :D
25.01.2012, 23:36
Postet av: The internet
I stedet for å fortelle noen at de må se på den lyse siden, GI dem den lyse siden.

Jenta jeg var sammen med i 3 år led av depresjon, og jeg tror jeg aldri sa "se lyst på det". I stedet ba jeg henne fortelle meg hva hun følte skjedde inni hodet hennes, lufte mine egne tanker om det og generelt bare forsikre henne om at jeg alltid ville være der for henne. Selv om vi ikke lenger er sammen, vil jeg alltid støtte henne og hjelpe henne hvis hun skulle begynne å bli deprimert igjen. Heldigvis går det den motsatte veien.

Det er min beste medisin mot depresjon. VIS vedkommende at de er verdsatt og uendelig mye verdt, ikke bare fortell dem det...
25.01.2012, 23:38
Postet av: Ingvild Bjerke
Selvfølgelig kan man kommentere hva man vil på sin egen blogg, men var en ganske lang diskusjon, der flere kom med argumenter og sa at det kunne virke sårende, og hun selv fortsatte å stå for at det handlet om å være sterk. Det syns jeg faktisk ikke er greit!

Jepp, har lest den selv, den er kjempefin. Glad i deg og Marie!!!
25.01.2012, 23:38
URL: http://www.miserabelt.blogg.no
Postet av: provoserende
fakta 1: depresjon er ikke en lidelse man velger, det er en sykdom som rammer. dobbelt så mange kvinner som menn får depresjon Depressive lidelser har avgjørende betydning i forhold til selvmord. Mellom 6 og 12 % av befolkningen lider av depresjon.

fakta 2: fotballfrue har 70 000 lesere daglig. av disse vil anslagsvis rundt 7000 være rammet av depresjon. la oss anta at fotballfrue er et idol med enorm påvirkningskraft på rundt 10% av leserene sine. Altså rundt 700 stk som lider av depresjon, ser på fotballfrue som gud allmektige, og sluker alt hun sier.

fakta 3: typiske depresjonstanker kan være: jeg vil dø, alle hater meg, jeg hater livet mitt, jeg er udugelig, jeg er stygg, jeg er fullstendig uten nytte for noen, ingen hadde brydd seg om jeg bare dør, jeg orker ikke mer.

Fotballfrue til leserene sine: "man må ikke tillate seg selv å synke inn i en depresjon, det handler om å være sterk. de du er glad i fortjener ikke at du er deprimert".

Den psykisk syke kan lese: "det er bare din egen feil at du er deprimert, fordi du er så udugelig. du klarer ingenting, hvertfall ikke være sterk. du er en byrde for familien din og alle som bryr seg om deg, de fortjener ikke dette."

Kanskje ikke det beste budskapet å sende til hundrevis av personer i høyrisikogruppen for selvmord.

Og ja, hadde fotballfrues blogg vært hennes private dagbok så selvfølgelig kunne hun skrevet akkurat hva hun ville. Men hun skriver et nettmagasin til 70 000 fremmede lesere. Å påstå til dem at disse og disse elendige hudproduktene er fantastiske, er en ting. Å sette potensielt farlige tanker i allerede syke hoder, er noe helt annet.

Klart ikke hun mener å sende feil budskap med vilje, men der hvor hun ikke har noen kompetanse, har hun et ansvar for ikke å uttale seg.
26.01.2012, 01:20
Postet av: amanda
jeg er helt enig med deg! veldig bra skrevet.
26.01.2012, 07:49
URL: http://www.socksinheels.blogspot.com
Postet av: SunnivaM
Det er ikke mulig å si det på den måten som Fotballfruen har gjort. Jeg er enig med deg, Ingvild. Så veldig enig. Ikke fordi jeg vet så utrolig mye om hvordan depresjoner oppstår eller noe i det hele tatt. Jeg vet bare at hun har fullstendig feil, og at det ikke hjelper å bare "se lyst på det". Noen ganger er ting for tunge til å takle dem på en grei måte. Vi er mennesker, vi har følelser og avogtil kan vi ikke være kjempeglade.

Vet det egentlig bare er oppatskriving av det du har. Menja. Likevel.

Du er flink med ord.
26.01.2012, 10:13
URL: http://www.smarin.blogg.no
Postet av: ingvild kl
Det beste innlegget jeg har lest. Noen gang.
26.01.2012, 13:17
Postet av: anonym
men alle kan si og mene det de vil, janteloven står tydeligvis sterkt her ser jeg.
26.01.2012, 13:25
Postet av: Iben
For de fleste som ikke har så mye erfaring med depresjoner, og ikke vet noe særlig om det selv slik som Fotballfrue og meg selv faktisk så reagerte ikke jeg noe særlig på det når jeg først leste kommentaren. Men etter å ha lest dette innlegget så fikk jeg litt mer innsikt i hva depresjon faktisk er. Og da skjønner jeg hva du mener. Jeg syntes du har rett i at hun ikke er rette personen til å gi råd på det emnet når hun tydeligvis ikke har noe erfering med hvordan det føles å være deprimert, og er et idol for så mange mennesker. Interressant innlegg! Gleder meg til å lære mer om psykiske ting, slik at jeg forstår meg mer på det etterhvert! :)
26.01.2012, 13:37
Postet av: Benedicte
Ja til den nye kategorien, jeg vil lese masse om psykologi! Og jeg er enig i ditt syn på depresjon, det kan ikke forstås med mindre man har satt seg veldig inn i det eller er deprimert selv. Jeg mener at det er sånn for alle psykiske lidelser, fordi det er noe som sitter inni, som man ikke kan se eller høre, det med føles og forstås.
27.01.2012, 20:23
URL: http://witchberg.blogspot.com
Postet av: calars1
syns det er fint og spennende og lese om når du skriver om sånne her ting. Liker den nye kategorien :)
28.01.2012, 12:16
URL: http://www.calars1.blogg.no
Postet av: Camilla
riktig. alle brude lese dette innlegget. så kansje folk forstår litt.
02.02.2012, 17:27
Postet av:
takk for innlegget
04.02.2012, 00:54
Postet av: klois
Fotballfruå e ei nepa, og det bevise hu nok ein gong.

Innlegget ditt va utrolig bra skreve! Hate når folk påstår at ein e lat elle ikkje klare å forstå koffor ein ikkje orke elle vil noe. "Se det positiva i det"...

Ein vil virkelig ikkje lida av depresjon (dei som vil det vett isåfall ikkje koss det virkelig e). Det å måtta forsvara seg heila tidå e o utrolig slitsomt..
04.02.2012, 01:02
URL: http://klois.blogg.no
Postet av: Elise Bahía
Hei! Så fint innlegg, jeg er selvsagt helt enig med deg. Det er mange av de store bloggerne som dessverre ikke har noen som helst peiling på hva depresjon er, Ulrikke Lund skrev noe lignende for ikke så lenge siden... At psykologi og sntidepressiva er et personlig nederlag, og at så lenge du er sterk, så klarer du deg! Pillpopping kalte hun det også. Det er veldig leit, for det forsterker fordommer mot deprimerte, og ødelegger for slike som oss som prøver å opplyse om hva depresjon er, og at det IKKE handler om valg, eller styrke.
04.02.2012, 09:22
URL: http://livingdoll.no
Postet av: Marthe
åå, dette innlegget var helt sinnsykt bra, ingvild. tror nok at "mannen i gata" kunne ha hatt godt av å få litt faktisk kunnskap om depresjon/andre psykiske lidelser, for det vanlige "hvorfor er du lei deg, du har jo så mange gode ting i livet ditt?" gjør vel egentlig bare vondt verre.

nå skal jeg pinge innlegget ditt overalt det er mulig - for dette må nå ut!
04.02.2012, 10:21
URL: http://www.martheoynes.blogg.no
Postet av: Oda
Fantastisk bra innlegg. Har sjølv vore deprimert i tre år, men ser no på meg sjølv som frisk - trass i at eg går på antidepressiva. Eg er hundre prosent einig i det du skriv, og særleg kommentaren posta av "provoserende". Deprimerte tenker ikkje som "vanlege" menneske. Hadde eg lest kommentaren til Fotballfrue for nokre år tilbake, så hadde eg fått enda verre samvit for at eg ikkje "berre kunne ta meg saman og vere sterk igjen". Eg veit at den hadde truffe ei nerve, og det kunne ha fått alvorlege følger, fordi eg hata meg sjølv så sterkt. Når eg les kommentaren no blir eg veldig irritert, men eg blir ikkje påverka direkte av den. Eg tar den ikkje til meg. Folk som aldri har vore borti depresjon vil ikkje tenke noko spesielt om det, sjølvsagt, men for alle som faktisk slit med det, så er det som eit slag i ansiktet! Takk for eit nydeleg innlegg, eg skal dele det vidare :)
04.02.2012, 10:33
Postet av: Lina
Ahhh - flinke, smarte, empatiske Ingvild! ♥ Du er så god med ord. Og tankar :) TAKK for dette innlegget!!
05.02.2012, 14:52
URL: http://www.linasinblogg.blogspot.com
Postet av: Frida
Jeg blir rørt når noen engasjerer seg i så stor grad på vegne av andre. Jeg har selv brukt over fem år av livet mitt på å kjempe mot det tunge dype mørket. For at man i det hele tatt skal kunne klare å bygge opp et håp om komme levende ut på andre siden, trenger man å bli tatt seriøst. Når alt kommer til alt må man hjelpe seg selv, men uten slike mennesker som deg Ingvild, ser det ganske mørkt ut for verden. Det er ytringsfrihet her i Norge, men det er lov å tenke seg om to ganger før man uttaler seg likevel. Du har min støtte!
05.02.2012, 15:14
Postet av: Line
Så utrolig bra innlegg!
05.02.2012, 15:44
Postet av: aboxof-chocolate
Når man er deprimert er det ingenting som er mer forvirrende og sårende enn ordene: "ta deg sammen", "bare tenk positivt, og fokuser på det gode" ... Skylden legges over på den deprimerte... Fordommer opprettholdes. "De deprimerte, er de svake..."

Men samtidig så forstår jeg at det er enkelt å si for mennesker som aldri har opplevd en skikkelig depresjon, og jeg tror at mange også mener det godt... De forstår det bare ikke.

Bra innlegg, Ingvild :-)
06.02.2012, 13:11
URL: http://aboxof-chocolate.com
Postet av: Kat.
Iblandt føles det som jeg er i en tomhet (men jeg tror ikke dette er depresjon, men den er rimelig uutholdelig uansett) og det er som å kjøre en bil fordi jeg må jo kjøre bilen, hvis ikke slutter den å gå. Men jeg er ikke føreren av bilen, for føreren bare kjører for å holde livet i gang. Jeg er ikke utenfor bilen for der er resten av den verden jeg er født i og bor i, jeg er heller ikke selve bilen for den er bare middelet som liksom skal drive meg og bare være der.

Jeg er ingen ekspert på depresjon, og jeg tror ikke jeg har vært det selv for jeg pleier ikke være veldig negativ mot mitt selvbilde eller føle at jeg er en byrde eller at alt håp er ute. Jeg føler noe helt annerledes, eller det er i grunn ingen følelser i det hele tatt. Alt er bare tomt. Man kan kalle det apati, men apati er jo bare et ord lagd i et forsøk på å samle alle varianser av tomhet inn i en enkel fellesbetegnelse.

Jeg vet at hvis jeg føler glede igjen, så er det på grunn av noe (en sang, en tanke, en historie som blows my mind, ei venninne, god mat, solstrålene, regnet, en rar katt, en god mamma) og jeg vet like godt at hvis livet blir uholdbart så er det på grunn av noe da også (en forferdelig episode, en følelse, en tanke, en hendelse jeg ikke takler, en traume osv). Og det er DET som er så jævli! Alt er på GRUNN av noe. Vi eksisterer på grunn av noe, vi lever på grunn av noe, vi kjemper og vokser og blir sterke og så dør vi. Det som ikke dreper deg gjør deg sterkere! Sterkere for hva? Mer smerte? Eller mer glede? Det er jo et fett! Man kan ikke ha positivt uten negativt, eller negativt uten positivt. Livet er begge disse tingene og vi oppfører oss som om det ene betyr slutten og det andre betyr lykke, mens det i virkeligheten bare er to forestillinger vi har for livet.

Jeg føler ikke dårlig samvittighet. Ikke fordi jeg er kald eller apatisk eller psykotisk. Men fordi jeg vet at den dårlige samvittigheten oppstår på grunn av noe jeg ikke skulle ha gjort. Nå vet jeg at jeg ikke skulle ha gjort det. Jeg kan jo tvinge frem dårlig samvittighet i flere uker, og deretter la det gå over, men det er irrelevant for jeg har jo lært og kommer aldri til å gjøre det igjen uansett. Alle situasjoner har et visst antall utfall. Jeg tror med hånden på hjertet at det gjelder å komme ut av sitt eget hodet og eget sinn. Å gi slipp på absolutt alle forestillinger vi har om livet og hva det skulle vært og hva som er riktig og derfor godt, og hva som er feil og derfor vondt. Jeg tenker ikke mye, jeg bare puster og lever og lar noe så naivt som hjertet bestemme valgene mine. Jeg har gitt opp livet og kan derfor leve. Jeg klarer ikke bry meg med omverdenen, for jeg er bare på besøk. Jeg klarer ikke bry meg, eller tenker over, hva andre tenker om meg. Om hvilken skuffelse jeg har vært eller er. La dem tro det, jeg klarer ikke en gang fatte at andre mennesker har tanker som jeg av en eller annen absurd grunn burde gjelde for meg og. Det handler ikke om å være sterk eller ta neste skritt. Jeg har sånn sett bare sluttet å gå. Nå er jeg i alle øyeblikk og jeg skal ikke nå toppen av noe fjell, jeg funderer ikke over giftemål og jeg har 0 tanker om mine egne feil.

Jeg er et mennesket og har mange feil som vil kræsje med hvordan jeg SKULLE vært, og jeg har en egen unik skjønnhet som vil passe med hvordan jeg kan bli elsket. Dette bare bryr meg ikke, jeg klarer ikke bry meg lenger. Andre mennesker bryr meg ikke. Jeg leser anonyme fortellinger om døden og forelskelser og det patetiske livet vårt og prøver å involvere følelsene mine, men jeg er ikke lenger i stand til dette. Det er som om jeg står på kanten til et enormt stjernehav og jeg er i hoppet, og lander aldri. Jeg gidder ikke finne skjønnheten i dette, jeg gidder ingenting. Jeg bare flyr og bruker ikke hjernen. Jeg føler ikke med tanker, jeg bare drives av hjertet. Det tar meg til de sykeste, mest ubeskrivelige steder - og jeg kommer aldri til å tipse en deprimert person om noe som helst, for jeg har ikke peiling på den psykiske tilstanden, men jeg vil uansett hyle ut til absolutt hvem som helst at det å la seg lede av hjertet, og ENDELIG koble ut den utrolig irriterende hjernestemmen, er en annen tilstand å leve på. Det er ingenting å forestille seg, for man må oppleve det og bare følge hjertet. Bare følg det. Ikke forvent en dritt...

Men jeg lever nå.
08.02.2012, 01:26

Legg igjen en kommentar:

Navn:
Husk meg?
E-post:

Bloggadresse:

Kommentar:



Ukens trening
mandag
Styrke på overkropp
20 minutters kveldstur
tirsdag
Styrke på underkropp
onsdag
torsdag
Styrke på overkropp
fredag
Styrke på underkropp
lørdag
Fotball
søndag





Ukens inspo



Utvalgte innlegg fra arkivet
"Ø-D-E-L-A-G-T".
"Bli kjent med Ingvild"
"Bloggsberg - om bloggens formål"
"Bare så dere vet det"
"Diagnose: flink pike"
"Sunnhetskrigen"
"Til djevelen i meg"
"Til djevelen i meg #2"
"Det ingen vil snakke om"
"Tilstandsbeskrivelse"
"Om psykologistudet og Trondheim"
"4. august 2010"
"Hvem er djevelen?"
"Når du ikke bestemmer selv"










www.miserabelt.blogg.no
Blogger om livet når man ikke har noe liv, som student og loner på 12 kvadrat og irriterende ting generelt. Ikke les dersom du blir småkvalm av overdose av webcambilder, selvmedlidenhet og klaging(MYE klaging).

Snakkes sannsynligvis ikke(mtp inntrykket jeg gir av meg selv), men just in case; ingvildeb@hotmail.com.











hits