Folkens!

0 kommentarer

Tusen takk for så fin respons på forrige innlegg, det setter jeg pris på! Jeg har nå opprettet en ny blogg, forstatt på blogg.no. Jeg kommer ikke til å slette eller gjøre noe mer med miserabelt, men fra nå av finner dere meg her:

www.vividus.blogg.no

Dere som følger meg på bloglovin blir automatisk overført i løpet av nærmeste fremtid. Until then,

PUSS PUUUUUUSS




(lol)

Jeg vet ikke

15 kommentarer

Jeg vet ikke hva jeg vil med denne bloggen lengre. Opprinnelig laget for å syte, klage og bære meg over skolehverdagen på realfag. Det miserable fokuset har passet godt til et liv med kjemi, matte og psykisk elendighet. Det høres jo helt dust ut, men det har vært godt å kunne ironisere og overdrive hverdagsproblemene når det som egentlig lå der var for stort og tungt til å beskrive. Det har vært godt å ha noen til å le av meg og fortelle meg hvor bortskjemt jeg er fordi jeg hater det når folk synes synd på meg. Jeg har aldri vært ute etter sympati for de virkelig vonde tingene, det ville bare gjort alt tusen ganger verre. Jeg VET at mange av dere bare synes jeg er morsom fordi jeg er så miserabel, og jeg VET at det er mange som leser bloggen for å føle seg bedre med sin egen hverdag(bare det er jo egentlig sykt lættis). 

Men jeg må takke dere. For at dere har ledd av meg, og med meg, for at dere har kommentert en sjelden gang, og for at dere faktisk sier mange fine ting når dere først kommenterer. Greia er at jeg har forandret meg, livet mitt har forandret seg, og jeg er rett og slett så tvers igjennom GLAD at jeg ikke har ork til engang å prøve finne noe å klage på. Jeg klarer ikke slutte å smile, jeg klarer ikke finne ting jeg "hater" slik som før. At jeg sitter her og nesten føler meg trist for dette, er jo bare helt latterlig. Jeg er jo et menneske med sosiale behov som dere andre, og jeg vil gjerne skrive ting dere liker å lese om. Men jeg er rett og slett ikke den jenta som startet miserabelt.blogg.no lenger, og det er jeg fantastisk glad for.



Jeg sier ikke at jeg gir meg, jeg har vel bare tatt en tur i tankeboksen... Jeg har veldig lyst til å endre hele fokuset på bloggen, og skrive mer om trening, kosthold og psykisk. Selvfølgelig også litt endlife-materiale på endlife-dager, men det blir nok neppe det samme som det har vært(og takk gud for det!). Men hele miserabelt-atmosfæren henger jo igjen i navnet, og jeg vurderer å bytte blogg, kanskje også plattform. Jeg bare vet ikke om jeg tør, jeg har liksom ingen tro på at andre kan synes det er interessant å lese om hva jeg spiser, trener og tenker.

Ville dere fulgt meg videre? Jeg bryr meg faktisk om hva dere 10 lesere som jeg ikke kjenner fra før mener, så ja...

...oppmerksomheeet???!!

Ut på tur

1 kommentarer

DERE, i kveld skal jeg ut for første gang siden BERLIN. Det var i midten av februar. Herregud, jeg har virkelig ikke noe liv. Vi snakkes i morgen, så fremt jeg ikke må pumpes. Noe som ikke hadde overrasket meg. Neida, joda, her er iallefall kveldens aufait.




TTYN!!

Hilsen fra matvrak #1

2 kommentarer

God kveld alle dere 30 mennesker som leser dette stakkarslige forsøket på en blogg. Nå er jeg ganske sikker på at 99% av menneskene som leser denne bloggen leser den for å føle seg bedre selv, i og med at livet mitt er relativt miserabelt, eller, jeg vinkler det iallefall på en sånn måte. Nokså sjarmerende egenskap om jeg så skal si det selv. I dag kan dere altså godte dere med at jeg våknet klokken tolv, etter å ha slått av 20 vekkerklokker fra klokken halv ni og utover(dette husker jeg selvsagt ingenting av, men jeg antar at det er det som har skjedd). 

Så dagen i dag har jeg stort sett tilbragt med å være sur på meg selv, frem til jeg kom på at jeg kjøpte nytt proteinpulver i går!

Og sjokoladeprotein betyr som vi alle vet verdens beste havregrøt! De siste dagene(ok, i går og i dag), har jeg vært så takknemlig for å ha vendt tilbake til mine sunnere vaner at jeg virkelig ikke har lyst på noe annet dritt. På søndag kjøpte jeg faktisk en pose smågodt, men det smakte ikke godt lenger. Da vet du at du har spist for mye crap de siste to ukene(og at du er forkjøla). Men i går, da jeg var på butikken, så HADDE DE IKKE fullkornspita. Og det er jo det eneste jeg kan lage. Så da kjøpte jeg fullkornstortilla i stedet, og hadde wrap til middag før jobb.

Kyllingkjøttdeig stekt med masse krydder og spinat, fullkornswrap og lett hvitløksdressing. Og jeg må bare si..velkommen til min matblogg, å spise er vel stort sett det jeg har gjort siden sist. Men før dagens middag hadde jeg iallefall en KILLER beinøkt, som så sånn her ut, for de som bryr seg om deeet...

Beinpress 5x5
Bulgarske utfall i smith 5x5 på hvert bein
Strake markløft 5x5(utføres helst med masse stønning og klaging og skremmende ansiktsuttrykk)
Hip-thrust 5x5

(Har linket til bilder av øvelsene for de som spurte om det sist gang). Ikke så mange øvelser, men skal love at vi slepte beina etter oss tilbake i garderoben. I kveld har jeg lagt meg rett ut for å gro, og spist masse digg mat!

Søtpotet skjært i skiver og stekt med salt og pepper. Og ja, den grønne og hvite smørja der er altså torskefilet stekt med spinat. HVORFOR???!!! Kan jeg aldri klare å steke en fiskefilet i sin helhet? I dont get it. Men det smakte veldig godt, kan anbefales. Såååå var det tid for kveldsmat(jaaa, jeg er..uhm..glad i mat)

Mager kesam blandet med walden farms sjokoladedip, banan, bringebær og rosiner. 

Så ja, det var dagens matporno. I morgen skal jeg opp klokken åtte, planen er å tvinge meg gjennom en intervalløkt, men vi får nå se på det med disse tømmerstokkene jeg har av noen bein. Men så må jeg bare si at da jeg var hjemme, så fikk jeg faktisk spørsmål av folk som hadde lest bloggen som lurte på hvorfor jeg vil "bli så stor og trener styrke og sånn". Det er fordi målet mitt er å bli seende sånn her ut til sommeren:



Herregud!! Jeg har ingen verdens planer om å bli "stor", jeg ønsker meg en fungerende kropp som jeg kan være stolt av, thats it. Styrketrening gjør meg glad og opplagt og jeg synes faktisk oppriktig synd på mennesker som ikke har funnet ut hvor digg det er å trene. Det er en følelse jeg unner ALLE unge jenter. For all del, gutter også, er bare at unge jenter har litt vanskeligere for å godta at styrketrening ikke gjør deg mann. Jeg skjønner det godt, det har tatt meg mange år med å slurve rundt med ulike abstrakte og meningsløse treningsformer.



Selv om jeg flekser og bærer meg om at jeg skal bli SÅÅÅÅ BIIIIFF, så kommer det ikke til å skje med mindre jeg virkelig setter meg inn i kosthold og trening. Jeg har en grei oversikt over mine egne vaner og liker det, og jeg prøver å legge en liten plan for siste innspurt til sommeren. Men det er ikke noe primært mål for meg å komme i bikiniform, det er mye viktigere å finne en livsstil som jeg kan leve med over tid, og en type trening som gir meg mestringsfølelse, fremgang og glede. Jeg kan prøve å skrive litt mer om trening og kosthold fremover hvis det er interesse for det, men jeg ser jeg har mistet TO følgere på bloglovin så jeg er egentlig ganske fornærmet. Jaja, whatever egentlig.

Ha en fortsatt fortreffelig uke, men ikke ha det bedre enn meg, da.


AHAHAHHAHA, jeg DØR!!!


 

Immunforsvar, hallooo??

1 kommentarer

Okei, seriøst, finnes det noe mer miserabelt enn å våkne av vekkerklokken 05.00? Jepp, å våkne av vekkerklokken 05.00 uten stemme, med biltur, flytur og busstur foran deg. Nei, vent, biltur, flytur, busstur OG jobb foran deg. Torsdag var med andre ord et mareritt. Da jeg kom tilbake til hybelen skulle jeg egentlig rett på trening, men det var bare å kaste inn håndkleet, hamstre rett-i-koppen og å legge seg rett ut.

Så var det denne jobbvakta da...vurderte selvfølgelig å ringe inn syk, men for det første så ringer jeg ikke inn syk, og for det andre så hadde jeg ingen stemme å snakke i telefon med. Dessuten har jeg ikke vært sengeliggende siden åttende klasse, og har planer om at det skal fortsette sånn en stund. I know, JERNKVINNEN! Nå burde jeg vel strengt tatt erklært meg sengeliggende, så da sier det seg vel egentlig selv at jobb de siste tre dagene ikke akkurat har vært en fornøyelse, men jeg har fått hostesaft, oreo-is og veldig mye sympati, så skal ikke klage(hahha, JO). 

Men ja, jeg er ganske overrasket over dette anfallet av forkjølelse, i og med at alt jeg har gjort i ferien er å sove, spise og trene. Thats what you get... Og seriøst, hvis det finnes noe verre enn å være en ti timers biltur unna mamma når man er syk, så vil jeg gjerne vite det asap!!! Heldigvis har jeg blitt godt tatt vare på av en fin en selv om jeg er stygg og syk. I dag føler jeg meg nesten som et nytt menneske, så i kveld skal jeg gjøre opp for de siste dagenes slappe jobbprestasjoner. I morgen er det bare å sette inn et ekstra gir på trening og oppgaveskriving, men foreløbig...



Jaja, bikinisesong, snakkes IKKE.

11.04.2012

1 kommentarer

Jaddah.

Klar, nok en gang, for å eksponere mitt meget eksotiske liv for dere. Dagen i dag startet jo med tannlegebesøk, og jeg VET at jeg er irrasjonell, men jeg er så REDD for tannleger at jeg var klar for å spy over hele det sterile dritt-kontoret selv FØR jeg hadde parkert bilen utenfor. Det flaueste jeg kan tenke meg er nemlig å ha hull i tennene!! Aldri pleid å ha det, før jeg plutselig hadde hull en gang, og etter det gikk jeg ikke mer til tannlegen. Så ja. Men serr, NULL HULL!!!

Åhhhh, jeg er så PERFEKT!! Neida, hadde en horisontal visdomstann baki der, men who cares...

men dette var altså klokken ti i dag tidlig. Og det å komme seg opp til denne tiden er jo et kapittel for seg, men etterpå ble jeg liksom litt satt ut. Nå har jeg sovet til klokka to hele påskeferien, og å stå opp så tidlig gjorde med andre ord dagen UBESKRIVELIG lang. Jeg kunne ha lest, men jeg gadd ikke. Jeg kunne ha skrevet oppgave, men det gadd jeg heller ikke. Jeg kunne ha trent, men det gadd jeg iallefall ikke. Så jeg kastet meg på sofaen, og ble der. I cirka ni timer. 



Tre episoder paradise, et par episoder frustrerte fruer, chips, smoothie og mye selvmedlidenhet. Frem til jeg innså at jeg ikke KUNNE takle lengden på denne dagen, og sovnet. To timer med konstant mas fra pappa om hvor dumt det er å sove på dagen, før jeg våknet og trodde jeg hadde fått feber. Men var visst bare svett. Herregud, jeg vil faktisk tilbake til Trondheim og hverdagen nå. Sunn mat, trening, og så er det jo et par mennesker jeg gleder meg til å se igjen også...hihi.

Fullstendig randomisert bilde fordi jeg ikke hadde noe som passet i sammenhengen:

Men ja, så dere skjønner jo hvor spennende min dag har vært. MEN!!! Jeg vant en bloggkonkurranse i dag, som vil si at jeg snart får en fruktkurv(LOL) i posten. Jeg vinner ALDRI noe som helst, så jeg er i skyene. Helt til Anne-Linn sa at frukten sikkert råtner innen den kommer frem. Nå føler jeg meg sånn:



Neida, glem det. Jeg er så uproduktiv og lite morsom at jeg ikke vet om jeg skal le eller grine. Men jeg jobber med denne døgnrytmen, da. Haha, NOT. Kommer aldri til å få sove i natt.

ja, hallo ja

1 kommentarer

Folkens, her er det mer enn velstand. Brød med fem forskjellige pålegg til frokost, sjokolade til lunsj og kjeks til middag. Ikke EGENTLIG akkurat sånn jeg liker det, men ferie er ferie. Og, med et par(...) kaloriers overskudd, har det blitt litt flere chins(med noooe hjelp, da), så aldri så vondt at det ikke er godt for noe. 

Men!! Nå som jeg har vært hjemme i nesten en uke, er det ikke stort mer å gjøre her...så i går begynte jeg å kikke gjennom gamle bilder på pappas harddisk, da. Og seriøst, jeg vet ikke om jeg skal le eller grine av dette, men jeg må jo bare vise dere enda litt mer av min mystiske fortid.

Dette er i tiende klasse. IKKE spør meg hva som skjer med håret mitt her, for jeg vet virkelig ikke.

Og dette er av Marthe og Mari fra samme kveld. Min første(og faktisk ikke så langt fra siste...) opplevelse med øøøl, og en fullstendig katastrofe av en kveld.
 

Heldigvis har jeg alltid hatt fantastisk stilsans.



Og fin (playmo)sveis...

Nei, men herregud, er det RART jeg har et fobisk forhold til tanken på mitt tidligere jeg???



Neida, så, dette er muligens det fineste bildet av meg fra hele ungdomsskolen:



Jeg vet ikke helt hvorfor jeg gidder dette, men jeg har virkelig ikke noe annet å dele med dere. I morgen skal jeg til tannlegen, og det er kanskje det mest skremmende jeg kan tenke meg(bortsett fra å våkne opp og se ut som på bildene over). Sååå... ja, forresten, husk at jeg har blitt pen, da!!




Miserabel oppdatering

1 kommentarer

Okei, okei, okei. Jeg vet det har vært labert fra denne fronten det siste århundret, men nå har jeg virkelig tatt kvelden. For all del, jeg slutter ikke, men jeg har vel bare tatt ferien litt vel seriøst. Siden sist har jeg absolutt ikke lest eller skrevet oppgave eller gjort andre ting jeg burde, men jeg har forlatt dette:

Og ankommet Risør. Jeg TRODDE liksom det var helt charterstemning her og at jeg skulle sprade rundt i gullbikini 23 timer i døgnet, men det er visst ganske kaldt her også. Så i stedet må jeg sitte inne og tvinge familien til å ta bilder med meg i photo booth.

Men her kan vi i det minste fylle handlekurven på pappas regning.

Høhø...unnskyld, pappa. Men de har de speltlomper her, noe jeg ikke har klart å oppdrive i Trondheim, så da blir det sykt god stemning.



Og hjemmetid betyr jo som vanlig bilkjøring, et av mine sterkeste elsk-hat-forhold i livet. For det første kan jeg ikke parkere, for det andre kan jeg ikke rygge, og for det tredje så har jeg bare 350 nevroner i cerebellum, så det er med andre ord ikke så mye å hente fra koordinasjonen. Da sier det seg vel egentlig selv at situasjoner som dette ikke er så lett å komme seg gjennom:

Men men! Jeg lever da enda. Dessuten har jeg vært på roadtrip til farmor og farfar med pappa. Det var helt craaaazy.

Og så har jeg faktisk trent litt. Når jeg har ferie pleier kroppen min å nekte meg all unødig fysisk aktivitet, men i dag tok jeg faktisk en pull-up(okei, tok bare litt sats)...

Anne-Linn trente også hardt...

Neida, sorry Anne, jeg er bare sjalu. Men jeg skal prøve å få til et treningsinnlegg etterhvert, så derfor bildegalskapen.





Ellers tar jeg egentlig livet helt med ro, ser på paradise, spiser mye drittmat og litt ikke-fullt-så-dritt-mat. Dere hører nok mer fra meg når jeg kommer igang med lesing og ting jeg virkelig bør gjøre, dvs. når jeg har noe å grine over igjen. Yours sincerely,



i know, looking good.

Der forståelsen mangler

1 kommentarer

Fysisk sykdom er noe vi forstår bedre og bedre. Leger kan forstå og kjenne de fleste symptomer og virkninger bedre enn pasienten selv. Slik er det ikke med psykisk sykdom. Jeg forventer ikke at jeg noensinne skal kunne forstå det intense frykten for folkemengder som kjennetegner agorafobi. Jeg tror ikke jeg kommer til å føle på kroppen den trangen til å utføre bestemte ritualer, tvangsthandlinger, jeg forventer ikke å noensinne kunne forstå de tvangsttankene som ligger bak.

Man skal trå forsiktig. Psykisk sykdom kan virke irrasjonelt, det kan virke tåpelig og unødvendig, det kan se ut som feighet eller oppmerksomhetssyke. Det kan se ut til å være svakt, selvforskyldt, for de som ikke klarer å mestre ting alle må gjennom. Det er ingen av delene. 

Psykisk sykdom rammer hvor som helst, når som helst. Hva som ligger bak er hinsides vanskelig å forstå, og det er ikke mulig å finne frem en skalpell og dissekere de mekanismene som utgjør depresjon, OCD, spiseforstyrrelser, hypokondri, personlighetslidelser... Vi kan komme nærme. Vi kan se på tendenser. Sette diagnoser, foreslå behandling. Men vi kan ikke påstå at vi vetMatematikere, fysikere, kjemikere kan snakke om å vite. I psykologien snakker vi om å prøve å forstå og å hjelpe. Prøve å sette oss inn i en ørliten del. Prøve.

Det nytter ikke å slenge kommentarer. Det hjelper ikke å be en deprimert en om å se lyst på det, og du ber ikke en som er manisk om å roe ned egga. Man kan ikke be en spiseforstyrret om å spise det jævla kakestykket, og du kan ikke bare forvente at en person med tvangstlidelse skal slutte å vaske henda fordi du ber om det. Det nytter ikke å be en person med en psykisk sykdom om å skjerpe seg, for det handler ikke om noe så enkelt som å skjerpe seg.

Det er ingen som ligger urørlig under dyna i en måned i strekk fordi de synes det er jævlig fett. Så vidt jeg vet heller ingen som digger å holde seg i èn del av leiligheten, 24 timer i døgnet fordi verden der ute er for skremmende til i det hele tatt å se på gjennom vinduet. Ingen har lyst til å stikke fingeren i halsen og kaste opp til det kun kommer opp blod, til legen må ringes og til halvparten av de indre organene er ødelagte. Det er ingen som drikker seg sanseløs 7 dager i uka ødelegger kropp, helse og sjel fordi det er lett. Det er ingen som setter en psykisk lidelse på ønskelista til jul. Det er ikke et valg, det er en forferdelig tilstand som jeg ikke unner noen i denne verden.


Psykiske lidelser har sine egne språk, sin egen logikk, som avviker brutalt fra fysiske behov, sosiale koder og fra det som føles bra. Før man har kjent en slik tankegang inn og ut og i søvne, før man har snakket det språket, skal man virkelig trå varsomt. Bak det som ved første øyekast virker som svakhet, feighet og/eller galskap, ligger en uendelig kombinasjon av følelser, tanker, hendelser, hormonsystemer, strukturer langt inne i hjernebarken, nerveceller og signaler. Og bak det som på papiret ser ut som en vitenskapelig diagnose, står en person.

Aldri glem den personen.

Og ja, jeg vet jeg er verdens verste blogger, men kommer sterkere tilbake.

Matlyst, gangsperr og asparges

1 kommentarer

Ok ok ok, når folk faktisk insinuerer at de blir usikre på hvorvidt jeg lever når jeg ikke har blogget på et døgn, da må jeg virkelig revurdere dette opplegget. Heldigvis for dere lar jeg det skure og gå, ingenting jeg elsker mer enn å eksponere meg for alt og alle. Poenget er vel egentlig at jeg ikke gjorde en dritt i går. Jeg våknet med en mystisk magesmerte som ganske fort fikk meg til å droppe tankene om trening. Prøvde å reise meg opp av senga, men endte med å gå rett i bakken fordi beina ikke ville bære meg etter søndagens joggetur.

Noen er i form, ja...



Så jeg ble værende i senga frem til frokosttid, og endte opp med et kjempegodt måltid som jeg TRODDE skulle bedre formen.

1 granateple
1 dobbel 0% yoghurt
1 liten eske rosiner
1 knust knekkebrød 

Ser forjævlig ut, men schmaker godt. Granateple er undervurdert men dessverre overpriset. POINT BEING, etter som timene gikk og jeg fikk skrevet ca. 30 ord på oppgaven min, kjente jeg meg bare dårlig og kvalm og ekkel. Så FLAKS for meg at jeg skulle på jobb!!

Hadde ingen matlyst, og endte med å kjøpe en boks kesam jeg hadde planer om å få i meg på jobb. For å si det sånn, fristet SVÆRT lite, og endte med å lage pizza i stedet. På en mandag!! Neida, det er faktisk ikke verdens undergang, jeg gjorde mitt beste for å tenke sånn her:
Mat i det hele tatt>ingen mat
Og sånn generelt sett...
Bugatti>Kesam

Vel, ja...

Det er ikke det at jeg tror jeg dør av å ikke spise middag, men jeg stoler faktisk ikke nok på psyken min til å kutte ut måltider så særlig ofte. På søndag brukte jeg faktisk FIRE TIMER på å spise middag, og jeg mener...jeg bruker faktisk ikke fire timer på å spise middag. Så i dag har jeg spist knekkebrød med prim hele dagen, men nå ser det heldigvis ut til at formen(og min elskede matlyst) vender litt tilbake. 



Sannsynligvis er det takket være dagens fullkroppsøkt med en viss Mr. Biff. Kan si såpass som at jeg føler det var en aldri så liten reality check, så fremover skal jeg terpe teknikk fremfor å lesse på tunge vekter. Og så skal jeg prøve å lure inn strakmark i programmet, selv om jeg hater alt som minner om markløft.

Men NÅ har jeg iallefall vært på butikken, noe jeg ikke har giddet på en stund, og der fant jeg til min lettelse mye som fristet og som ikke var knekkebrød eller pizza.

Men ja...i dag har jeg prøvd å tyde dette:

Uten videre hell...så da vet dere hva resten av uka mi går med til. Men glemte nesten å vise dere dagens autfait(jepp, fra det ene til det andre)! Med mitt nye, veldig gule skjørt fra H&M.

God påske, da, dere!


Ukens trening
mandag
Styrke på overkropp
20 minutters kveldstur
tirsdag
Styrke på underkropp
onsdag
torsdag
Styrke på overkropp
fredag
Styrke på underkropp
lørdag
Fotball
søndag


Ukens inspo



Utvalgte innlegg fra arkivet
"Ø-D-E-L-A-G-T".
"Bli kjent med Ingvild"
"Bloggsberg - om bloggens formål"
"Bare så dere vet det"
"Diagnose: flink pike"
"Sunnhetskrigen"
"Til djevelen i meg"
"Til djevelen i meg #2"
"Det ingen vil snakke om"
"Tilstandsbeskrivelse"
"Om psykologistudet og Trondheim"
"4. august 2010"
"Hvem er djevelen?"
"Når du ikke bestemmer selv"









www.miserabelt.blogg.no
Blogger om livet når man ikke har noe liv, som student og loner på 12 kvadrat og irriterende ting generelt. Ikke les dersom du blir småkvalm av overdose av webcambilder, selvmedlidenhet og klaging(MYE klaging).

Snakkes sannsynligvis ikke(mtp inntrykket jeg gir av meg selv), men just in case; ingvildeb@hotmail.com.









hits